Hun var redd for at sinnet hennes skulle ødelegge barna. Gjennom kartlegging av PMDD, triggere og egne behov fant hun konkrete grep som gjorde de krevende dagene litt tryggere.

Hun hadde utdanning, jobb og mange ressurser. Likevel opplevdes hver sykliske nedtur som et bevis på at hun egentlig ikke fikk til livet.

Har vi kvinner et proteinproblem? Må vi spise masse tilskudd? Og må vi praktisere syklustrening? Hva med trening og protein når du har PMDD? Eller er i overgangsalder?

Det gjør noe med et menneske å fortelle om sine mest sårbare plager, og ikke føle seg trodd. Å måtte forklare seg, om igjen og om igjen. Å sitte hos mennesker man håpet kunne hjelpe, men som kanskje ikke engang har hørt om PMDD – eller tenker på syklus i det hele tatt. Det var en sak hos NRK i dag om PMDD, og sitatet fra Frida Grande traff meg rett i magen: «Det har kjentest ut som om dei ser på meg som ei hysterisk kvinne, noko som både er einsamt og skamfullt.» Tenk å opple