top of page

Hva er overgangsalder?

Overgangsalder er en overgang fra en livsfase til en annen. Det er en underkommunisert, og ganske vakker, endring i kvinnens liv. Vi kan kalle det en bro fra reproduktiv til ikke reproduktiv kropp. 

Bro i skogen

Visste du?

Overgangsalder er fortsatt et mysterium

Menneskets livsoppgave, biologisk, er å føde barn. For ved å føde barn sikrer vi artens overlevelse. Men vi mennesker fortsetter å leve i beste velgående etter at kvinnen slutter å føde barn. Det gir ikke biologisk mening, og forskere klør seg fortsatt i hodet over dette. Vi er, sammen med noen få hvalarter, de eneste som holder på, på denne måten. Det syntes jeg er ganske gøy. 

Bestemorteorien

En av de mest populære teoriene på dette mysteriumet blir kalt for bestemorteorien. Den går ut på at biologien har forstått at ved å beholde kvinnene når de selv ikke er reproduktive lenger så har flokken erfarne og trygge eldre kvinner som kan hjelpe de gravide og ammende. Det er rett og slett flere hender for å hjelpe til. Jeg liker denne tanken. Og så gjør det litt vondt i sjela, når en ser hvordan dette praktiseres i dag. Med minimal tid på barsel, med levde liv langt fra hverandre og mindre tid med flokken. 

Hva skjer?

Overgangsalderen i ulike faser

Overgangsalderen er ikke én dag i kalenderen. Den er en reise som varer i flere år. Noen merker nesten ingenting, mens andre kjenner seg ikke igjen i sin egen kropp. Begge deler er normalt.

​

1. Premenopause: før endringene starter
Syklusen er stort sett regelmessig, og hormonene går i sitt vante mønster. Dette er tiden fra puberteten og fram til kroppen begynner å forberede seg på overgangen.

​

2. Perimenopause: når ting begynner å skje
Dette er fasen mange ikke har hørt om, og som overrasker flest. Den kan starte flere år før siste menstruasjon, ofte i 40-årene. Hormonene svinger mer enn før, og syklusen blir gjerne ujevn: kortere, lengre, kraftigere eller lettere.

​

​Typiske symptomer:

  • endringer i menstruasjonen: kortere, lengre, kraftigere eller lettere

  • hetetokter og nattesvette

  • søvnproblemer

  • humørsvingninger, uro, angst eller nedstemthet

  • konsentrasjonsvansker og «hjernetåke»

  • tretthet som ikke går over

  • hjertebank

  • ledd- og muskelsmerter

  • tørre slimhinner og plager i underlivet

  • lavere sexlyst

​

Omtrent en tredjedel av kvinnene merker lite, en tredjedel har noen plager, og en tredjedel har betydelige plager. Du er ikke «for sensitiv» om du merker mye.

​

3. Menopause: den siste menstruasjonen
Menopause er egentlig bare én dato: den siste menstruasjonen din. Du vet ikke at den var den siste før det har gått tolv måneder uten blødning. Da ser du tilbake og kan sette en strek. De fleste i Norge kommer dit en gang i begynnelsen av 50-årene.

​

4. Postmenopause: resten av livet
Etter menopausen er du i postmenopausen, og der er du resten av livet. Rett etter kan plagene fortsette en periode, men for mange roer det seg etter hvert. Kroppen har funnet en ny balanse. Nå blir det ekstra viktig å ta vare på muskler, skjelett, hjerte og søvn.

​

Tidlig overgangsalder
Kommer menopausen før 45 år, kalles det tidlig overgangsalder. Før 40 år har det et eget navn: prematur ovarialinsuffisiens. Kjenner du deg igjen i dette, bør du snakke med fastlegen din.

​

Det viktigste å vite


Overgangsalderen er ikke en sykdom, men det betyr ikke at du må bite tennene sammen. Mat, søvn, bevegelse, stressmestring og god informasjon gjør en stor forskjell. Det samme gjør det å forstå hva som faktisk skjer i kroppen din. For noen er hormonbehandling også riktig. Det er noe du avklarer med legen din.

Hva kan du gjøre?

Hvordan ta vare på deg selv?

Næringsrik mat, søvn og bevegelse er viktig gjennom hele livet. Men det er kanskje ekstra viktig i overgangen til menopause, og i tiden etter. 

​

Hvorfor er trening viktig?

Styrketrening bidrar til et sterkere skjelett, som kan forebygge benskjørhet. Vi vet at kvinner mister muskelmasse og for sprøere beintetthet med alderen, og styrke er et billig og lett tilgjengelig grep for å forebygge. 

​

Kondisjonstrening er også et fint supplement. Det holder blodårene elastiske, trener hjertet ditt, og gir deg en boost endorfiner. 

​

Trening generelt gir også en god mitokondriehelse. Litt teknisk, men mitokondriene er kraftverket i cellene dine, og de har en veldig viktig oppgave for ekstremt mange prosesser i kroppen din..

Hva med kostholdet?

En kvinnekropp trenger næringsrik og variert mat gjennom hele livet. Det er allikevel ekstra viktig å fylle på med:

​

  • Gode proteinkilder, gjerne tidlig på dagen

  • Sunne fettsyrer

  • Fargerike grønnsaker og frukt, litt hver dag

  • Nok vann 

  • Nøtter, frø, belgvekster

  • Komplekse og varierte karbohydrater

​

Finn en målrytme som passer deg. Ha tilgang på gode råvarer i tørrvareskapet, og i fryseren. 

​

Vil du ha litt ekstra tips? Jeg har laget en miniguide. Last den ned gratis her.

Søvn

Jeg er sikker på at du har hørt det mange ganger. Det er viktig å sove. 

Men har du tenkt over at vi sover i nesten 1/3 av livet vårt? Biologien har tenkt. Det er ikke uten grunn. Det er mange ulike, og viktige, prosesser som skjer i hjernen og cellene våre gjennom de ulike søvnstadiene. 

​

Mange opplever vansker med søvnen når de er i overgangsalderen. Det kan derfor være lurt å tilrettelegge for seg selv, best mulig:

​

  • Dagslys tidlig på dagen, litt hver dag

  • Minst mulig skjermtid etter middag, og før leggetid

  • Et lite kveldsrituale for å roe ned

  • De store måltidene tidligere på dagen

  • Skriv ned tankekjøret før du legger deg

  • Ha et avkjølt og koselig soverom som du forbinder med hvile og intimitet

  • Dempet belysning og rolige aktiviteter på kvelden

Når trenger man litt ekstra hjelp?

Når skal man dra til fastlegen?

Overgangsalderen er en naturlig fase, men du trenger ikke stå i den alene. Snakk med fastlegen din hvis:

​

  • plagene går ut over søvn, jobb, relasjoner eller livskvalitet

  • du er under 45 år og har tegn på overgangsalder

  • du får blødning etter at mensen har vært borte i et år. Det skal alltid sjekkes.

  • du får uvanlige eller svært kraftige blødninger

  • du kjenner deg nedstemt over tid, eller har mørke tanker

  • du lurer på om hormonbehandling kan være noe for deg

 

Ta gjerne med notater om symptomer, søvn og blødninger. Det gjør samtalen mye enklere. Er du over 45 år og har typiske symptomer, trenger du som regel ikke blodprøve for å finne ut om du er i overgangsalderen. 

​

Du kan laste ned sykluskompasset for å spore syklusen din her. 

Hva med arbeidsevnen?

Overgangsalder på jobb

Overgangsalderen kommer gjerne i en alder der du har mye erfaring, mye ansvar og ofte mange å ta vare på hjemme. Likevel snakkes det lite om den på jobb.

 

Dårlig søvn, hetetokter i møter, konsentrasjonsvansker og en kort lunte kan gjøre en ellers kjent arbeidsdag tung. Mange tror de har mistet grepet, mens det egentlig handler om hormoner.

 

Forskere i Norge peker på at for mange kvinner går ut av arbeidslivet, reduserer stillingen eller blir sykmeldt i denne fasen, og at arbeidslivet har for lite oppmerksomhet på dette.

 

Det skal ofte lite til for å gjøre en stor forskjell: åpenhet, en leder som vet hva overgangsalderen er, litt fleksibilitet i arbeidstiden, og mulighet til å regulere temperaturen eller ta en pause.

 

Jeg holder foredrag og workshops for arbeidsplasser om kvinnehelse, syklus og overgangsalder. Les mer om bedriftsoppdrag her.

Hva med PMDD?

PMDD og overgangsalder

Har du PMDD eller sterk PMS, kjenner du allerede godt til hvordan kroppen reagerer på hormonsvingninger. Det er nettopp det som gjør perimenopausen spesiell for deg.

​

Ved PMDD er hormonnivåene vanligvis helt normale. Det som skiller seg ut, er hvor følsom hjernen er for endringene. I perimenopausen svinger hormonene mer, og mer uforutsigbart, enn før. Mange forskere mener derfor at kvinner med PMDD kan være mer sårbare for humørsvingninger, uro og nedstemthet i denne fasen. Det gjelder ikke alle, men det er godt å vite om.

​

Mange forteller også at de mister oversikten. De tunge dagene kommer ikke lenger på faste tider, fordi syklusen selv har blitt uforutsigbar. Det som før var et kjent mønster, føles plutselig som kaos.

 

Her hjelper det å kartlegge. Når du noterer humør, søvn og blødninger over tid, ser du lettere om mønsteret endrer seg. Da har du også noe konkret å ta med til legen. 

​

Du kan laste ned sykluskompasset for å spore syklusen din her. 

Møt din PMDD-rådgiver

Cesilie Robertsen

Utdannet innen ernæringsfysiologi (bachelor), psykologi (grunnfag), ledelse (master) og sertifisert coach.

Med over 28 års egenerfaring med PMDD hjelper jeg kvinner og par med å navigere det emosjonelle kaoset i syklusen.

 

Lurer på om jeg kan hjelpe deg? 

Du kan booke en uforpliktende prat med meg.

f1ebad_ce712d2d32704511ac7d0c575578a293~mv2.jpg
bottom of page